Det er to dager i året jeg faktisk smågruer meg litt til skolen, og det er når vi har cooper-testen. Èn gang om høsten, og èn gang før skoleslutt om våren. I dag var det klassen min sin tur, og jeg prøvde å være optimistisk helt til det begynte å regne. Det er såå typisk. Men er det noe jeg har lært så er det at det ikke er vits å klage, for regnet forsvinner jo ikke av den grunn. Så det var egentlig bare å ta på favorittmusikken, begi seg ut i regnet og løpe for harde livet. Jeg løp 7 runder + nesten av halv, hvis det gir mening, haha. En runde på den banen vi løper er 400 m, så det var vel ikke så altfor langt ifra 3000 m til sammen! Jeg løp akkurat likt som jeg gjorde før sommeren, noe jeg er veldig fornøyd med. Jeg har jo ikke trent noe som helst i sommer, ettersom jeg først var syk og så var jeg ute på reisefot resten av ferien.
Jeg merker jeg savner friidretten skikkelig mye når jeg løper, det er nesten som om det gjør vondt inni meg. Skulle ønske jeg fortsatte med det, for er det noe jeg virkelig elsker så er det å løpe. Jeg har så sykt lyst å delta på stevner og konkurrere mot folk. Shit, nå kribler det i magen min her jeg sitter. Føler liksom at friidrett alltid har vært skikkelig meg. Hmm.. hvem vet, kanskje jeg starter igjen?
Dro på skolen med helt stritt hår, kom hjem igjen med krøller. Haha!
Har dere cooper-testen? Isåfall, hvordan gikk det med dere?
↧
coopern oversått
↧