- Jeg er DRITREDD for å bli avvist. Det er skikkelig plagsomt, for det gjør at jeg aldri tar sjanser. Hadde jeg for eksempel sett en kjekk gutt kunne det aldri falt meg inn å starte en samtale med han. Det gjelder både på ekte og på sosiale medier, egentlig. Å ta initiativ til første samtale, første kyss osv. er bare sååå skummelt. Er så jævlig feig av meg, og det irriterer meg grenseløst. MÅ virkelig bli mer tøff.
- Jeg dusjer alltid, jeg gjentar, alltid etter en fest. Haha, slik jeg har forstått det er det jo mest normalt å komme hjem og hive seg i senga med en gang med sminke og klær på, men jeg føler meg rett og slett bare så elendig når jeg våkner da, så jeg dusjer med en gang jeg er komt inn døra. En gang begynte jeg til og med å skifte sengetrekk og rydde rommet før jeg la meg, hahaha! Leeeer av meg selv. Litt ryddegal, kanskje?
- 2 dager før avreise til Florida i sommer hadde jeg egentlig bestemt meg for å bli hjemme og droppe hele turen, på grunn av kyssesyken. Jeg var LIVREDD for ME og leste skrekkhistorie etter skrekkhistorie på nett.. Det at mamma og pappa sa at "det var opp til meg" gjorde det bare enda værre, fordi da dro jeg på eget ansvar og jeg måtte tatt konsekvensene av det selv dersom det skulle skje noe. ME er en fæl diagnose som jeg virkelig ikke unner noen. Heldigvis gikk det fint meg, og jeg priser meg selv lykkelig for at mamma overtalte meg til å dra til Florida og at det gikk så fint som det gjorde. Jeg var helt nedpsyket i forkant av reisen - trodde jeg var mer syk enn hva jeg egentlig var. Det jeg trengte var noen som fikk tankene mine på rett kjør, og heldigvis hadde jeg mennesker rundt meg som hjalp meg med det.
- Jeg har kun vært tre ganger på sykehus i hele mitt liv, og besøkene mine hos lege kan jeg telle på èn hånd. Jeg har aldri skadet meg og er nesten aldri syk, noe jeg er sinnsykt glad for! Den ene gangen var når jeg var 5-6 år og hadde spysyken så jeg måtte innom sykehuset og få intravenøst, og så var det jo i sommer når jeg ble innlagt på grunn av kyssesyken. Har vært innom sykehuset en annen gang også, men om jeg skal fortelle den historien så må jeg isåfall vente til 10. januar 2015 når jeg er blitt 18 år!!! Ha-ha. Rekk opp hånden om dere vil høre
- Livet mitt er jævlig kult og lættis og jeg skulle så sykt ønske jeg var med på Bloggerne eller noe, for det hadde vært dritmorro for dere å se!! Det skjer så mye latterlig i livet mitt hele tiden, og jeg kan gå fra å ligge i senga til å gråte til å hyle av lykke på fem minutter. Haha! I tillegg gjør jeg mye rart, driter meg ut og ja.. dere skulle bare sett. Håper Bloggerne ser dette og vil ha meg med i serien, serr. Hvorfor har de ikke spurt meg egentlig??
- Den beste perioden i livet mitt hadde jeg i vår. Da var jeg kjempelykkelig. Jeg husker jeg gledet meg til å stå opp, hver dag. Det var en fantastisk følelse, og det gir meg en slags trøst de gangene jeg har "dårlige perioder", for jeg vet at det i alle fall er mulig å føle lykke. Haha, jævlig klisjè, men det er sant :-) Riktig nok har jeg det kjempebra nå også!! Tror det bare er det at jeg alltid har en sykt bra periode rett før sommeren, for da ligger det så mange forventninger i luften. Man har liksom sommer, sol, ferie og reising fremfor seg.
- Mamma og pappa har alltid vært strenge og overbeskyttende, men på samme tid har jeg også alltid vært englebarn, så jeg har fått igjen for det i form av tillit. Nå gir de meg en del frihet, nettopp fordi de stoler på meg. Fin deal!
- Jeg har over 30 shortser fra Runwaydreamz.
- Kall meg psykopat, men jeg har et dokument i word hvor jeg har skrevet ned et par IP-adresser som har gjentatt seg flere ganger i kommentarfeltet mitt. (Negative, selvfølgelig) En vakker dag skal jeg ta med disse IP-adressene til politiet, få skrevet ut personopplysningene, og så skal jeg ringe foreldrene til vedkommende og lese opp kommentaren som deres datter eller eventuelt sønn har skrevet anonymt på nett. Tenker de blir sinnsykt stolt over sønnen eller datteren sin da!! :-)
- Jeg lar meg lett påvirke, og det hater jeg.
- Det beste jeg vet er å sove på hotell alene. Å synke ned i dobbelsenga alene, med musikk på ørene - det er fantastisk det. Det at jeg trives godt i eget selskap er en egenskap med meg selv som jeg setter kjempestor pris på. Alle burde være bestevenn med seg selv, det gir deg sååå mye!!
Så, var det noe dere ikke visste?
↧
dette visste dere ikke om meg
↧